Dekkskift. Foto.

Viktig å vite om dekk og felger

Få norske bilister sjekker dekkene sine så ofte som anbefalt. Dekkene bør sjekkes en gang i måneden, i tillegg til før og etter lengre turer. Å sjekke dekkene jevnlig er viktig både for egen og andres sikkerhet.

Mønsterdybde

Nye vinterdekk har en mønsterdybde på 9–10 mm og sommerdekk 7–8 mm. Loven krever minst 1,6 mm på sommerdekk og 3 mm på vinterdekk, målt på det laveste punktet. Risikoen for vannplaning øker dramatisk når mønsteret på sommerdekkene blir mindre enn 3 mm. Det samme gjelder bremselengden på våt veibane. Vinterdekk som har mindre enn 5 mm mønsterdybde er ikke å betrakte som vinterdekk.

Dekkets kontaktflate med veien ved 3 mm vann-nivå
 

Vinterdekkenes bremselengde på is

Vinterdekk for nordiske forhold gir bedre veigrep og kjøreforhold på vinterstid. Valg av dekktype bør baseres på førerens prioriteringer og kjørebehov. Illustrasjonen viser bremselengden for ulike dekktyper ved 50 km/t på is ved -1, -4 og -8 grader. Grønn illustrerer piggdekk, gul illustrerer piggfrie nordiske dekk, mens rødt illustrerer piggfrie sentraleuropeiske dekk.  

EU-merking

Fra november 2012 ble det pålagt å EU-merke alle bildekk i Europa. Etiketten gir informasjon om hva som kjennetegner et dekk rundt miljø og sikkerhet basert på tre standard kriterier. Målet er å øke trafikk-sikkerheten og å redusere drivstofforbruket. Dekkmerkingen ligner energimerkingen på kjøkkenutstyr, noe som gjør det enkelt å sammenligne dekk med tanke på våtgrep, drivstoffeffektivitet og støy. Merket skal sitte på dekkene.  

  

Merkingen gir informasjon om:

  • Rullemotstandsklasser (A-G) for å vurdere dekkets drivstofføkonomi.
  • Våtgrepsklasser (A-G) for å vurdere bremselengder på vått underlag. 
  • Dekklyd som angir utvendig lydnivå (målt i decibel) for å vurdere dekkstøy.

Vær obs på at dekkmerkingen gjelder piggfrie vinterdekk, men ikke piggdekk. For å kunne kjøre trygt er det viktig å velge riktig type dekk for de aktuelle kjøreforholdene.

Rullemotstand

Til venstre på merkingen finner vi energieffektivitetsklassifiseringen, som symboliserer dekkets rullemotstand. Den viser i hvilken grad dekkene påvirker bilens drivstofforbruk og CO2-utslipp.  Rullemotstanden utgjør ca. 20 % av en bils drivstofforbruk.

Klassifiseringskategoriene starter på A (grønn) og slutter på G (rød), der klasse A er best og G er dårligst. Klasse D brukes ikke.

Forskjellen mellom det beste (A) og det dårligste dekket (G) i drivstofforbruk er ca. 0,5 liter per 10 mil. 

Våtgrep

Til høyre på merkingen finner vi en skala som viser hvordan dekket presterer ved bremsing på vått underlag. Dekk med godt våtgrep har kortere bremsestrekning og mer stabile kjøreegenskaper. Merkingen viser dekkets bremsestrekning fra 80 km/t på våt asfalt. 

Klasse A er best og klasse F er dårligst. Klassene D og G brukes ikke.

Forskjellen i bremselengden på vått underlag mellom en bil med klasse A og en bil med klasse F er over 10 meter. 

Dekklyd

I den nye EU-dekkmerkingen ser man på det eksterne lydnivået som en viktig faktor. Dette gjelder ikke lydnivået inne i bilen. 

Tre klasser viser dekklyden i decibel. Jo flere svarte streker, desto høyere eksternt dekklyd. Måleverdi angis også med et dB-tall. 

  • 1 sort bølge = stillegående dekk
  • 2 sorte bølger = dekk med gjennomsnittlig lydnivå
  • 3 sorte bølger = dekk med høyt lydnivå 

Ved hjulbytte

Når du skifter hjul, må du påse at de minst slitte dekkene monteres bak. Dette for å gjøre bilen mer stabil og hindre sleng. Hvis du har rotasjonsbestemt dekkmønster finnes det en pil på hvert dekk som viser rotasjonsretningen. Følg denne anvisningen så havner alle hjulene på rett plass.

Dekktrykk

Kontroller lufttrykket i dekkene med jevne mellomrom. I bilens instruksjonsbok finner du oversikt over anbefalt lufttrykk. Kontroller lufttrykket, når dekkene er kalde. Ved 10 graders temperaturforskjell påvirkes dekktrykket med 0,1 bar. Å kjøre med for lavt dekktrykk øker både ulykkesrisikoen, dekkslitasjen og drivstofforbruket.

Innkjøring

Det tar mellom 500 og 1.000 km å kjøre inn et nytt dekk. Dette for at dekket skal ”sette seg” ordentlig på felgen. Faktum er at et piggdekk holder betydelig lengre om man kjører dem forsiktig de første 500-1.000 km på barmark, uten kraftige akselerasjoner og oppbremsinger.

Oppbevaring

Riktig oppbevaring øker dekkenes levetid. Lagre dekkene svalt, mørkt og tørt, stående eller hengende. Vask dessuten bort skitt og veisalt, så holder dekkene lengre. Oppbevar dekkene på Bilias dekkhotell, så passer vi på dette for deg. Les mer om Bilia dekkhotell.

Bytt alltid til samme dekk

Ved bytte av to dekk, bør du om mulig velge samme dekk som de du har på bilens andre hjulaksel, det vil si samme fabrikat, mønster og betegninger. Ulike dekk kan gi bilen uønskede egenskaper.

Vinter- og sommerdekk

Piggdekk kan benyttes i perioden fra 1. november til og med første mandag etter 2. påskedag. For de tre nordligste fylkene er perioden 16. oktober til og med 30. april. Om førerforholdene krever det, er det anledning til å benytte piggdekk utenom disse periodene. Man skal alltid være skodd etter forholdene og oppfylle kravet om tilstrekkelig veigrep. Kravet om veigrep trumfer fristene, og dette må man som sjåfør selv vurdere.

Det er ikke knyttet noen frister til bruk av piggfrie vinterdekk, men vær oppmerksom på at disse ikke er egnet som sommerdekk.

Grunnen til at piggfrie vinterdekk ikke er egnet som sommerdekk, er fordi de er bygd opp med helt andre egenskaper enn sommerdekk. Når temperaturen i asfalten stiger vil et piggfritt vinterdekk få vesentlig lengre bremselengde og generelt dårligere veigrep enn et sommerdekk. Faren for vannplaning øker også, da dekkets utforming ikke drenerer vann så bra som sommerdekk. Den myke gummiblandingen gjør også at dekket slites mye fortere når temperaturen stiger, så økonomisk er det heller ikke.

Husk å etterstramme hjulboltene etter å ha kjørt 100 km etter et hjulskift!

Livslengde

Ved normal kjøring påvirker kjørestil og hastighet livslengden på dine dekk med ca. 30 %. Årstiden står for 30 %, biltypen 20 % og de resterende 20 % kommer an på veibelegg og dekkets slitestyrke. Ved aggressiv kjøring kan kjørestilen svare for nesten 100 % av slitasjen. Med andre ord er det i hovedsak du som fører som gjennom din kjørestil har mest påvirkning av hvor raskt dekkene slites.

Hjulinnstilling

Har du vært uheldig og kjørt på en fortauskant eller i et hull du ikke oppdaget i tide? Slites dekkene på bilen din ujevnt eller unormalt fort? Kjennes bilen ustabil eller drar styringen i en bestemt retning når du kjører over ujevnheter? Da kan det være grunn til å få kontrollert hjulinnstillingen på bilen din. Les mer om hjulinnstilling her.