Dekk og felg fra Bilia. Foto.

Viktig å vite om dekk og felger

Få norske bilister sjekker dekkene sine så ofte som anbefalt. Dekkene bør sjekkes en gang i måneden, i tillegg til før og etter lengre turer. Å sjekke dekkene jevnlig er viktig både for egen og andres sikkerhet.

Mønsterdybde

Nye vinterdekk har en mønsterdybde på 9–10 mm og sommerdekk 7–8 mm. Loven krever minst 1,6 mm på sommerdekk og 3 mm på vinterdekk, målt på det laveste punktet. Risikoen for vannplaning øker dramatisk når mønsteret på sommerdekkene blir mindre enn 3 mm. Det samme gjelder bremselengden på våt veibane. Vinterdekk som har mindre enn 5 mm mønsterdybde er ikke å betrakte som vinterdekk.

Dekkets kontaktflate med veien ved 3 mm vann-nivå
 

 

EU-merking

Fra november 2012 ble det pålagt å EU-merke alle bildekk i Europa. Etiketten gir informasjon om hva som kjennetegner et dekk rundt miljø og sikkerhet basert på tre standard kriterier. Målet er å øke trafikk-sikkerheten og å redusere drivstofforbruket. Dekkmerkingen ligner energimerkingen på kjøkkenutstyr, noe som gjør det enkelt å sammenligne dekk med tanke på våtgrep, drivstoffeffektivitet og støy. Merket skal sitte på dekkene.  

  

Merkingen gir informasjon om:

  • Rullemotstandsklasser (A-G) for å vurdere dekkets drivstofføkonomi.
  • Våtgrepsklasser (A-G) for å vurdere bremselengder på vått underlag. 
  • Dekklyd som angir utvendig lydnivå (målt i decibel) for å vurdere dekkstøy.

Vær obs på at dekkmerkingen gjelder piggfrie vinterdekk, men ikke piggdekk. For å kunne kjøre trygt er det viktig å velge riktig type dekk for de aktuelle kjøreforholdene.

Rullemotstand

Til venstre på merkingen finner vi energieffektivitetsklassifiseringen, som symboliserer dekkets rullemotstand. Den viser i hvilken grad dekkene påvirker bilens drivstofforbruk og CO2-utslipp.  Rullemotstanden utgjør ca. 20 % av en bils drivstofforbruk.

Klassifiseringskategoriene starter på A (grønn) og slutter på G (rød), der klasse A er best og G er dårligst. Klasse D brukes ikke.

Forskjellen mellom det beste (A) og det dårligste dekket (G) i drivstofforbruk er ca. 0,5 liter per 10 mil. 

Våtgrep

Til høyre på merkingen finner vi en skala som viser hvordan dekket presterer ved bremsing på vått underlag. Dekk med godt våtgrep har kortere bremsestrekning og mer stabile kjøreegenskaper. Merkingen viser dekkets bremsestrekning fra 80 km/t på våt asfalt. 

Klasse A er best og klasse F er dårligst. Klassene D og G brukes ikke.

Forskjellen i bremselengden på vått underlag mellom en bil med klasse A og en bil med klasse F er over 10 meter. 

Dekklyd

I den nye EU-dekkmerkingen ser man på det eksterne lydnivået som en viktig faktor. Dette gjelder ikke lydnivået inne i bilen. 

Tre klasser viser dekklyden i decibel. Jo flere svarte streker, desto høyere eksternt dekklyd. Måleverdi angis også med et dB-tall. 

  • 1 sort bølge = stillegående dekk
  • 2 sorte bølger = dekk med gjennomsnittlig lydnivå
  • 3 sorte bølger = dekk med høyt lydnivå 

Ved hjulskift

Når du skifter hjul, må du påse at de minst slitte dekkene monteres bak. Dette for å gjøre bilen mer stabil og hindre sleng. Hvis du har rotasjonsbestemt dekkmønster finnes det en pil på hvert dekk som viser rotasjonsretningen. Følg denne anvisningen så havner alle hjulene på rett plass. 

Ved bytte av to dekk, bør du om mulig velge samme dekk som de du har på bilens andre hjulaksel, det vil si samme fabrikat, mønster og betegninger. Ulike dekk kan gi bilen uønskede egenskaper.

Husk å etterstramme hjulboltene etter å ha kjørt 100 km etter et hjulskift!

Dekktrykk

Kontroller lufttrykket i dekkene med jevne mellomrom. I bilens instruksjonsbok finner du oversikt over anbefalt lufttrykk. Kontroller lufttrykket, når dekkene er kalde. Ved 10 graders temperaturforskjell påvirkes dekktrykket med 0,1 bar. Å kjøre med for lavt dekktrykk øker både ulykkesrisikoen, dekkslitasjen og drivstofforbruket.

Innkjøring

Det tar mellom 500 og 1.000 km å kjøre inn et nytt dekk. Dette for at dekket skal ”sette seg” ordentlig på felgen. Faktum er at et piggdekk holder betydelig lengre om man kjører dem forsiktig de første 500-1.000 km på barmark, uten kraftige akselerasjoner og oppbremsinger.

Livslengde

Ved normal kjøring påvirker kjørestil og hastighet livslengden på dine dekk med ca. 30 %. Årstiden står for 30 %, biltypen 20 % og de resterende 20 % kommer an på veibelegg og dekkets slitestyrke. Ved aggressiv kjøring kan kjørestilen svare for nesten 100 % av slitasjen. Med andre ord er det i hovedsak du som fører som gjennom din kjørestil har mest påvirkning av hvor raskt dekkene slites.